Pena-parken ble anlagt på midten av 1800-tallet av kong Ferdinand II, en mann som så på et forfallent kloster på en tåkete åskam og tenkte: «Ja, her trengs det et eventyrslott og 200 hektar med eksotisk skog.» Parken er et skoleeksempel på romantisk landskapsarkitektur: bevisst uberørt, full av overraskelser og anlagt slik at man føler seg som om man har havnet midt i et maleri.


















