- Offisielt navn: Parken og Pena-palasset
- Attraksjonens art: Et palass i romantisk stil og en anlagt park bygget rundt et tidligere klosterkompleks.
- Sted: Sintra, Portugal, på toppen av Sintra-åsene.
- Opprettet/omformet: Det nåværende palasset ble bygget på 1840-tallet under kong Ferdinand II, etter at han i 1838 hadde kjøpt det tidligere Hieronymittklosteret.
- Arkitektonisk stil: Romantikk med innslag av nygotikk, nymanuelinsk stil, nyislamsk stil og nyrenessanse.
- Hoveddesigner: Baron Wilhelm Ludwig von Eschwege.
- Karakteristiske trekk: Levende røde og gule fasader, terrasser, tinnverk og maurisk-inspirerte buer.
- Hva gjør det spesielt: Palasset kombinerer bevarte klosterelementer med en teatralsk kongelig utvidelse fra 1800-tallet, slik at det fremstår som en blanding av kloster, slott og drømmesekvens.
Arkitekturen ved Pena-palasset | Romantisk design, farge og eventyrlig drama
Arkitekturen ved Pena-palasset er resultatet av at et kloster fra 1500-tallet, en romantisk konge og en svært livlig fantasi deler samme bakketopp. Slottet ble bygget og utvidet på 1840-tallet under Ferdinand II og baron Wilhelm Ludwig von Eschwege, og byr på en blanding av middelaldersk dramatikk, kongelig glans og utsikter som, for å si det rett ut, er litt prangende.
Veiledning til siden om arkitekturen i Pena-palasset
Kort oversikt over arkitekturen i Pena-palasset
Arkitektoniske stiler og påvirkninger på Pena-palasset
Pena-palasset ser ut som om flere vakre arkitektoniske stilarter har møttes på en fjelltopp og, mot alle odds, har fungert. Arkitekturen henter inspirasjon fra gotiske, manuelinske, mauriske og renessansetradisjoner, men i stedet for å virke som et lappeteppe, fremstår den som bevisst teatralsk – som en kongelig dagdrøm bygget i stein.
Betegnelsen «romantisk» er viktig i denne sammenhengen, ikke fordi palasset er mykt eller sentimentalt, men fordi den romantiske arkitekturen fra 1800-tallet var preget av følelser, Fantasy, historie og storslagenhet. Pena omfavner det hele: slottlignende tårn, utsmykkede portugisiske detaljer, hesteskoformede buer, dristige farger og terrasser som er skapt for dramatiske innganger, dramatiske utganger og dramatisk vær.
Designmessige høydepunkter og ikoniske trekk ved Pena-palasset
Triton-porten
Denne skulpturelle gatewayen, som i like stor grad er preget av mytologisk prakt som av arkitektonisk pral, er et av palassets mest minneverdige detaljer. Det føles teatralsk, merkelig og herlig overdrevet, noe som er helt i tråd med Pena-palasset-stilen.
Hvem tegnet Pena-palasset?
Ferdinand II
Pena-palasset eksisterer fordi Ferdinand II hadde god smak, ambisjoner og absolutt ingen interesse i å bygge noe som ville gå i glemmeboken. Han forestilte seg et sommersted som fremsto som fantasifullt snarere enn formelt, og denne visjonen preger hele palasset, fra dets dramatiske silhuetter til den eklektiske blandingen av historiske referanser.
Baron Wilhelm Ludwig von Eschwege
Mannen som bidro til å gjøre denne visjonen til virkelighet, var baron Wilhelm Ludwig von Eschwege, den tyske ingeniøren og arkitekten som er mest kjent for ombyggingen av Palasset på 1800-tallet. Ved å ta utgangspunkt i restene av det gamle klosteret skapte han en bygning som fremstår som bevisst lagdelt, teatralsk og akkurat litt herlig overdådig.
Historien bak arkitekturen i Pena-palasset
- Fra kloster til kongelig prosjekt: Før Pena-palasset ble det prangende palasset på toppen av åsen som alle fotograferer først og tenker over senere, var dette stedet hjemsted for et lite kapell og senere et hieronymittkloster.
- Ferdinands store forvandling: Den andre fasen inntraff på 1800-tallet, da Ferdinand II kjøpte eiendommen. Han forvandlet det religiøse anlegget til en sommerbolig med tårn, terrasser og dekorative Gateway-porter.
- Bygging i etapper: De eldre klosterbygningene ble delvis bevart, mens nye palassdeler ble bygget rundt dem. I stedet for å skjule sin fortid, viser Pena den åpent frem, slik at man kan merke overgangen fra det strenge klosteret til den kongelige Fantasy-verdenen mens man beveger seg gjennom anlegget.
- Det endelige resultatet: Det som gjør bygningen interessant, er at Pena utviklet seg gjennom tilpasning, utvidelse og en oppfatning som var svært typisk for 1800-tallet, nemlig at arkitektur skal vekke følelser, ikke bare stå der og se symmetrisk ut.
Utsiden av Pena-palasset
Førsteinntrykk
Pena-palasset forstår verdien av spenning. Man kommer ikke rett inn i en stor avsløring; man får først glimt av det mens man går gjennom parken – et tårn her, et skinn av gult der – helt til det hele til slutt dukker opp og ser strålende overdådig ut for å være en åstopp i Sintra.
Selve palass
Sett utenfra er Pena en ren og skjær prakt med kupler, tinnverk, buer, tårn, terrasser og så mye farge at de nærliggende palassene virker litt bleke i sammenligning. Den rød- og gulmalte fasaden er ikke bare pen på bildene; den hjelper deg også å forstå bygningens lagdelte utvikling, der det gamle klosteret og de nyere palassdelene fremdeles synlig står i dialog med hverandre.
Detaljene som er verdt å bruke tid på
Dette er en bygning som belønner nysgjerrighet. Triton-porten er den som helt klart stjeler oppmerksomheten, Gårdsplassen rammer inn vidstrakte utsikter over Atlanterhavet og Sintra-åsene, og klokketårnet viderefører fortsatt stedets tidligere klosteratmosfære inn i all den kongelige pomp og prakt.
Terrassene
Det er på terrassene at Pena slutter å være bare et vakkert objekt og begynner å fremstå som en scenografi. Queen’s Terrace og Triton’s Terrace åpner palasset mot landskapet, vinden og de vidstrakte utsiktene fra åskammen, slik at selv det å stå stille føles merkelig filmisk.
Parken
Og ja, parken hører hjemme i handlingen om utsiden. Ferdinand II utformet det som et romantisk landskap med svingete stier, eksotiske trær fra hele verden, innsjøer, utsiktspunkter og små, velkomponerte øyeblikk som gir inntrykk av at man oppdager Palasset, snarere enn bare å ha nådd frem til det.
Interiøret i Pena-palasset
Klosterrom
Når du kommer inn, endrer Pena umiddelbart stemningen rundt deg. De eldre klosterrommene er enklere, roligere og langt mindre opptatt av å imponere, og det er nettopp derfor de er så viktige; de minner deg om at før dette ble en fargerik kongelig fantasi, var det et religiøst tilfluktssted med en langt strengere karakter.
Kapellet
Det er i kapellet at bygningens tidligere historie kommer tydelig frem. Det er ikke bare nok et vakkert rom på omvisningen; det gir palasset arkitektonisk tyngde, fordi det knytter alt det dramatiske fra 1800-tallet til noe eldre, mer intimt og mer andaktsfullt, slik at hele stedet fremstår som lagdelt snarere enn bare pyntet opp.
De kongelige romene
De kongelige romene er verdt å bruke tid på, fordi de gir inntrykk av at Pena er bebodd, ikke bare noe man beundrer på avstand. I stedet for ett eneste stort «se hvor storslått vi er»-øyeblikk får man spisesaler, kamre og mottaksrom som viser hvordan palasset faktisk fungerte som bolig – noe som alltid er mer interessant enn et palass som gir inntrykk av å være bygget utelukkende for postkort.
De beste billettene og turene til Pena-palasset for å utforske arkitekturen
Pena-palasset & Park Billetter
Lydguide
Kombinasjon: Pena-palasset og -parken + Quinta da Regaleira-billetter
Fra Lisboa: Sintra, Pena-palasset, Cabo da Roca, Cascais og Quinta da Regaleira Heldags Dagstur
Bestill nå, betal senere
Guidet tur
Transport er tilgjengelig
Henting tilgjengelig
Måltider er inkludert
Pena-palasset og Monserrate-palasset – billetter med eksklusiv tilgang
Lydguide
Ofte stilte spørsmål om arkitekturen i Pena-palasset
Fordi den nekter å velge én bestemt personlighet og holde seg til den. Palasset forener gotiske, manuelinske, mauriske og renessanseinspirerte elementer i en utrolig fotogen bygning på en åskam, og det er nettopp derfor det ser mindre ut som en formell kongelig residens og mer som noens svært kostbare arkitektoniske drøm.
Pena-palasset er i hovedsak et bygg fra romantikken, men denne betegnelsen er bare en startplass. I praksis er arkitekturen en blanding av ulike stilretninger, blant annet nygotiske, nymanuelinske, nyislamske og nyrenessanse-elementer, og det er derfor Palasset stadig skifter utseende etter hvert som man går rundt det.
Palasset ble utviklet under kong Ferdinand II, og baron Wilhelm Ludwig von Eschwege spilte en avgjørende rolle i å gjøre denne visjonen til virkelighet. Med andre ord: Den ene bidro med fantasien, den andre hjalp til med å gi den vegger, tårn og en silhuett på toppen av åsen som ingen glemmer.
Det de fleste besøkende husker best, er de rød- og gulmalte fasadene, terrassene, tinnene, tårnene, de buede gårdsplassene og den imponerende Triton-porten.
Ja, spesielt hvis du vil oppleve mer enn bare postkortutsikten. Interiørene gir Pena-arkitekturen en følelse av helhet ved å avsløre de eldre klosterrommene, kapellet og de kongelige rommene, som viser hvordan bygningen fungerte bak det svært prangende ytre.
De fleste palasser satser på eleganse, symmetri eller makt; Pena-palasset satser på atmosfære. Den er mer teatralsk, mer eklektisk og langt mer villig til å overraske deg, og det er sannsynligvis grunnen til at den blir værende i tankene dine lenge etter at mer «smakfulle» bygninger høflig har forsvunnet ut av minnet.
Ikke helt. Palasset ble bygget på ruinene av et eldre kloster, og det er blant annet dette som gjør utformingen interessant, fordi den ferdige bygningen fremdeles bærer spor av den tidligere religiøse strukturen under all den kongelige prakten.
